Betydning
ytterste
Adjektiv
Dialekt
Brukt i de fleste norske dialekter.
Etymologi
Ordet 'ytterste' stammer fra det norske 'ytter', som er relatert til det gammelsvenske 'ytter', og har røtter i det proto-germanske *utraz, som betyr 'utenfor' eller 'ytterst'.
Bruksnoter
Brukes ofte i sammenhenger der man beskriver posisjon eller grad av noe, og kan forekomme både i litterære og dagligdagse kontekster.
Ytterste refererer til noe som er lengst unna, det mest ytterste punktet, eller det som ligger i den ytterste posisjonen i en rekke eller gruppe.
- «Hun sto på den ytterste kanten av plattformen.»
- «Det var den ytterste grensen for hva han kunne tåle.»
Synonymer