Betydning
ekstrem
Fra latin 'extremus', som betyr ytterst eller siste.
Ordet brukes bredt i både formelle og uformelle sammenhenger, men er mest vanlig i uformelle registre for å understreke noe utenom det vanlige. Det kan ofte knyttes til sterke følelser eller handlinger, og brukes sjeldnere i vitenskapelige eller nøytrale beskrivelser uten videre spesifisering.
Ordet beskriver noe som befinner seg ytterst i en skala eller som overstiger det vanlige eller normale i intensitet, grad eller karakter. Det brukes ofte for å betegne holdninger, handlinger eller fenomener som avviker sterkt fra det alminnelige, enten i positiv eller negativ retning. I dagligtale kan det referere til både fysiske mål, som ekstremvær, og mer abstrakte konsepter, som ekstreme meninger eller reaksjoner. Betegnelsen bærer en konnotasjon av noe som er intensivt og ofte overraskende eller utfordrende for normen.
- «Han fikk en ekstrem reaksjon på medisinen.»