Betydning
vettighet
SubstantivUformell
Bruksnoter
Ordet brukes hovedsakelig i uformell norsk språkbruk og oppfattes som folkelig. Det er nært beslektet med 'vett' og blir ofte brukt i dagligtale uten formelle konnotasjoner.
Vettighet refererer til egenskapen av å ha vett, det vil si sunn fornuft, klokskap eller innsikt i praktiske og moralske forhold. Ordet betegner ofte evnen til å gjøre fornuftige vurderinger og handle på en måte som er rimelig og gjennomtenkt. Det brukes gjerne i uformelle sammenhenger for å beskrive forstand eller god dømmekraft, spesielt i dagliglivets situasjoner. Vettighet ligger nært opp til begreper som fornuft og innsikt, men har gjerne en mer folkelig og hverdagslig klang.
- «Han viste stor vettighet da han tok avgjørelsen om å vente med investeringen til markedet var mer stabilt.»