Betydning
klokskap
SubstantivFormell
Etymologi
Fra gammelnorsk 'klokskapr', dannet av 'klok' og 'skap'.
Bruksnoter
Klokskap brukes ofte i mer formelle eller litterære kontekster, og assosieres med modenhet og gjennomtenkte handlinger. Ordet er vanlig i både muntlig og skriftlig norsk bokmål.
Klokskap beskriver evnen til å handle med innsikt og god dømmekraft. Det innebærer ofte en kombinasjon av praktisk erfaring, refleksjon og forståelse som gjør det mulig å ta riktige beslutninger i ulike situasjoner. Begrepet brukes gjerne innenfor et formelt språkbruk, og er nært knyttet til verdier som visdom og modenhet. Klokskap omfatter ikke bare kunnskap, men også evnen til å anvende denne kunnskapen på en hensiktsmessig måte.
- «Hennes klokskap gjorde at hun tok riktige beslutninger i vanskelige situasjoner.»