Betydning
tåpelig
Adjektiv📍 Brukt i hele Norge, men kan ha forskjellige nyanser av betydning avhengig av konteksten.
Etymologi
Ordet 'tåpelig' stammer fra det gammelsvenske 'tåplig', som betyr 'dum' eller 'tåpelig'. Dette er igjen relatert til det gammelsvenske ordet 'tåpe', som betyr 'tåpe' eller 'en som er dum'.
Bruksnoter
Ordet 'tåpelig' brukes ofte i hverdagslig tale og skriving for å uttrykke misnøye eller kritikk av noe som anses som lite fornuftig. Det kan også brukes humoristisk.
Ordet 'tåpelig' beskriver noe som er dumt, usmart eller latterlig. Det kan brukes om handlinger, uttalelser eller situasjoner som anses som lite fornuftige eller uheldige.
- «Det var en tåpelig idé å gå ut i regnet uten paraply.»
- «Hun gjorde en tåpelig feil på prøven som hun lett kunne unngått.»