Betydning
dum
Fra norrønt 'dumbr', beslektet med dansk 'dum' og svensk 'dum'.
Ordet brukes hyppig i dagligtale og har en uformell tone. Det kan oppfattes som nedsettende, avhengig av konteksten og intensjonen bak bruken. I noen tilfeller blir det også brukt humoristisk blant venner eller familiemedlemmer.
Ordet beskriver noe eller noen som mangler intelligens eller forstand, ofte brukt for å betegne handlinger, tanker eller holdninger som oppfattes som lite gjennomtenkte eller enkle. Det kan også reflektere en midlertidig uforsiktighet eller mangel på forståelse i en gitt situasjon. "Dum" brukes vanligvis i uformelle sammenhenger og kan ha en negativ eller lett ertende tone. Det er et adjektiv som ofte beskriver personer, beslutninger eller handlinger som blir sett på som lite kloke eller naive.
- «Han gjorde en dum feil ved å glemme nøklene hjemme.»