Betydning
skråle
VerbUformell
Bruksnoter
Ordet brukes mest i uformelle situasjoner og kan ha en litt negativ nyanse av høylytt og uvøren atferd. Det er vanlig i norsk dagligtale og finnes ikke i formelle tekster.
Å skråle betyr å rope eller skrike høyt og ofte på en ufin eller uvørent måte. Det brukes gjerne i uformelle situasjoner for å beskrive når noen lager høylytt støy, enten i glede, irritasjon eller for å bli hørt over andre lyder. Dette verbet har en noe røff og litt uformell tone, og kan ofte forveksles med eller brukes synonymt med å rope eller hyle. Det er vanlig i dagligtale og blant ungdom, og kan også ha en humoristisk eller overdrevet klang.
- «Ungene begynte å skråle av glede da de vant kampen.»