Betydning
makte
Ordet brukes oftest i uformelle registre og har en noe eldre eller mer dialektal klang sammenlignet med 'kunne'. Det kan uttrykke et positivt resultat, men også mangel på evne eller krefter. Bruken er vanlig i både muntlig språk og i litterære tekster for å understreke subjektets anstrengelse.
Maktes verb beskriver evnen eller kapasiteten til å klare noe, ofte ment i sammenheng med både fysisk og mental styrke eller ferdighet. Det brukes for å uttrykke en persons mulighet til å utføre en handling, enten fordi det er innenfor deres ferdigheter, krefter eller muligheter. Ordet forekommer ofte i uformelle sammenhenger og kan bære en nyanse av at det er en væremåte som krever innsats eller anstrengelse. I dagligtale kan 'makte' erstatte 'kunne' når man vil fremheve kampen eller motstanden i å gjennomføre noe. Selv om det er et vanlig verb i norsk, har bruken en noe høyere grad av personlig innsats eller vilje enn det nøytrale 'kunne'.
- «Han maktet ikke å fullføre løpet på grunn av skaden.»