Betydning
larm
SubstantivUformell
Etymologi
Fra gammelnorsk 'larmr', som betyr støy eller bråk.
Bruksnoter
Ordet benyttes primært i uformelle sammenhenger, men er også godt forstått i formelle kontekster. Det brukes vanligvis i bokmål, uten særskilt dialekttilknytning. Larm dekker både konkrete lyder og metaforisk urolig stemning.
Larm beskriver en høylytt, ofte forstyrrende lyd som kan komme fra ulike kilder som trafikk, byggeplasser eller folkemengder. Det innebærer vanligvis en intens og vedvarende støy som kan virke slitsom eller plagsom for omgivelsene. Ordet brukes ofte i dagligtale og kan ha en noe uformell tone, men kan også anvendes i mer nøytrale beskrivelser av lydforhold. Larm kan relatere til både fysisk støy, som lyd, og i overført betydning til psykisk uro eller kaos.
- «Det var mye larm fra byggeplassen som gjorde det vanskelig å konsentrere seg.»