Betydning
uro
SubstantivUformell
Etymologi
Fra norrønt 'úrói' og 'úræði', sammensatt av 'ú-' (negativt prefiks) og 'ró' (ro, fred).
Bruksnoter
Ordet brukes både i formelle og uformelle sammenhenger for å beskrive følelsesmessig eller sosial urolighet. Det kan anvendes i mange kontekster, fra personlig bekymring til samfunnsmessige problemer, uten at betydningen endres vesentlig.
En tilstand preget av indre eller ytre urolighet, ustabilitet og bekymring. Ordet beskriver ofte en følelse av engstelse eller nervøsitet, samt forstyrrelser i fred eller orden. Bruken spenner fra det psykiske – som indre uro eller engstelse – til ytre forhold, som uro i en gruppe eller samfunn. Uro kan også referere til en kaotisk eller urolig situasjon hvor det mangler stabilitet og ro.
- «Barnet skapte mye uro i klasserommet.»