betydningNorsk ordbok
Tilbake

Betydning

kløkt

SubstantivFormell
Etymologi

Fra norrønt 'klóktr', beslektet med 'klok'.

Bruksnoter

Ordet brukes ofte i positiv betydning i formelle eller semi-formelle sammenhenger for å beskrive personer som er smarte, kloke og handlekraftige. Det har en noe eldre eller mer klassisk tone sammenlignet med mer dagligdags språk.

Kløkt refererer til evnen til å tenke klart, handle fornuftig og finne smarte løsninger i utfordrende situasjoner. Det innebærer både intellektuell skarphet og praktisk dømmekraft, ofte kombinert med hurtighet i vurderinger. Begrepet brukes gjerne om personer som viser evne til å tilpasse seg og løse problemer på en elegant og effektiv måte. Ordet benyttes ofte i formelle sammenhenger, for eksempel i beskrivelser av ledere, forretningsfolk eller andre som demonstrerer visdom og innsikt. Kløkt skiller seg ut fra ren kunnskap ved at det vektlegger anvendelse og situasjonsforståelse i tillegg til noe teoretisk innsikt.

  • «Hun viste stor kløkt da hun raskt fant en løsning på det kompliserte regnestykke.»

Har du en annen definisjon?

Ord betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Legg til din.

Legg til definisjon