Betydning
klandrer
Ordet stammer fra det eldre norske verbet 'klandre', som betyr å gi kritikk eller bebreidelse.
Ordet klandrer brukes mest i formelle eller juridiske sammenhenger og har en noe høyere stilistisk tone enn vanlige ord for kritikk, som 'beskylder' eller 'anklager'. Det er mindre vanlig i dagligdagse samtaler.
Klandrer er et verb som betyr å uttrykke misnøye eller kritikk mot noen for noe de har gjort galt eller anses ansvarlige for. Det brukes i kontekster hvor man påpeker en feil eller forsømmelse, ofte med en formell eller alvorlig tone. Ordet inngår gjerne i juridisk, moralsk eller sosial kritikk, og kan indikere at den som klandrer mener handlingen var forkastelig eller uakseptabel. I dagligtale kan det også benyttes om å bebreide eller anklage noen, men med en mer kraftfull betydning enn bare en vanlig kritikk.
- «Dommeren klandrer vitnet for å ikke ha gitt en fullstendig redegjørelse under avhøret.»