Betydning
anklager
Ordet 'anklager' kommer fra det latinske ordet 'accusator', som betyr 'en som anklager'.
Ordet benyttes ofte i formelle sammenhenger, særlig i juridisk språkbruk, men kan også brukes i uformelle sammenhenger når man omtaler noen som beskylder andre. Det er et substantiv i ubestemt form entall, og brukes på bokmål. Ingen dialektspesifikke forskjeller.
En anklager er en person som formelt fremsetter beskyldninger mot noen for en lovbrudd eller forseelse, ofte i en juridisk kontekst som en rettssak. Begrepet kan også brukes mer generelt om personer som kritiserer eller beskylder andre for etisk eller moralsk gale handlinger. I retten representerer anklageren ofte staten eller samfunnet med oppgave å bevise den tiltaltes skyld. Utover juridiske sammenhenger benyttes ordet i dagligtale for å beskrive en som beskylder eller klandrer andre, enten personlig eller offentlig. Bruken spenner dermed både over formelle og uformelle situasjoner der skyld eller feil påpekes.
- «Anklageren la frem bevisene for retten.»