Betydning
kjenner
Fra norrønt "kenna", som betyr å kjenne eller vite, med utviklingen til substantivformen for en person som har kunnskap.
Som substantiv er "kjenner" relativt formelt og ikke like vanlig i uformell tale, hvor man gjerne bruker mer spesifikke betegnelser som "ekspert" eller "spesialist". I noen dialekter kan bruken variere, men ordet er generelt forstått på bokmål.
Ordet "kjenner" brukes både som substantiv og verb i norsk, men i denne sammenhengen refererer det til substantivet. Som substantiv betegner "kjenner" en person som har inngående kunnskaper eller ferdigheter innen et bestemt område, ofte brukt i formelle sammenhenger. Begrepet anvendes gjerne i profesjonelle eller faglige kontekster hvor det er viktig med spesialisert ekspertise. Det underforståtte innholdet av ordet kan variere fra en som har generell kjennskap til noe, til en som er en anerkjent ekspert eller mester. I dagligtale er "kjenner" mindre vanlig som substantiv, men det beholder sin plass i formelle tekster og faglige diskusjoner.
- «Han er en kjent kjenner innen klassisk musikk og blir ofte bedt om å holde foredrag.»