Betydning
kjenning
SubstantivUformell
Etymologi
Fra norrønt 'kenna' som betyr 'å gjenkjenne'.
Bruksnoter
Ordet brukes hovedsakelig i uformell norsk og kan ha en overført betydning der det ikke nødvendigvis gjelder personer. Det er mest vanlig i generelle sosiale sammenhenger og kan variere noe i dialekt, men er godt forstått i hele Norge.
Ordet 'kjenning' refererer til en person man kjenner til, gjerne gjennom tidligere møter eller relasjoner. Det brukes ofte om noen man har hatt en viss kontakt med, men som ikke nødvendigvis er en nær venn. Begrepet kan også anvendes bredere om noe man er kjent med, for eksempel en situasjon eller en gjenstand. Bruken av 'kjenning' ligger gjerne i uformelle samtaler og dagligtale, og ordet bærer en nyanse av gjenkjennelse og tidligere erfaring.
- «Jeg møtte en gammel kjenning på kafeen i går kveld.»