Betydning
intelligens
Fra latin 'intelligentia', dannet av 'intelligere' som betyr 'å forstå'.
Ordet brukes i formelle sammenhenger, særlig innen utdanning og psykologi, men er også vanlig i dagligtale når mental kapasitet vurderes. Det kan referere både til evnen i seg selv og til resultatene av denne evnen.
Evnen til å forstå, lære, resonnere og løse problemer er kjernen i begrepet intelligens. Det omfatter ulike former for mental kapasitet, som problemløsning, forståelse av komplekse ideer, tilpasning til nye situasjoner og rask tilegnelse av kunnskap. Intelligens brukes ofte i psykologiske, pedagogiske og dagligdagse sammenhenger for å beskrive både medfødte og utviklede mentale ferdigheter. Begrepet anvendes formelt i akademiske og profesjonelle diskurser, men er også en del av hverdagslige vurderinger av kognitiv kapasitet hos individer.
- «Hun har høy intelligens og løser komplekse oppgaver med letthet.»