Betydning
fjell
SubstantivUformell
Etymologi
Fra norrønt 'fjall', beslektet med 'fjell' på svensk og dansk
Bruksnoter
Ordet brukes hovedsakelig i uformell tale, men også i skriftspråk, for å beskrive høye landområder. Betydningen kan variere regionalt, og det brukes både om store fjellmassiver og mindre, selvstendige topper.
Et fjell er et høyt, stort og ofte bratt landområde som består av berggrunn. Fjellområder kan være dekket av vegetasjon som lyng, gress eller trær avhengig av høyde og klima. De skiller seg fra åser ved sin større høyde og brattere form, og er viktige landemerker i naturen. Fjell brukes både i dagligtale for å beskrive imponerende naturformasjoner og i mer tekniske sammenhenger innen geologi og topografi.
- «Vi gikk på fjellet og nøt den fantastiske utsikten.»