Betydning
topp
Substantiv
Dialekt
Brukt i hele Norge, men kan ha lokale variasjoner i uttale.
Etymologi
Ordet 'topp' stammer fra det gammelsvenske 'topp' som betyr 'høyde' eller 'spiss'.
Bruksnoter
Ordet 'topp' kan brukes både i konkret og abstrakt forstand, og det er vanlig å bruke det i uttrykk som 'toppform' eller 'toppkarakter'.
{"primary":"Den høyeste delen av noe, eller et punkt som er høyere enn omgivelsene.","secondary":"En utmerket eller fremragende tilstand eller kvalitet."}
- «Fjellet har en imponerende topp som vi skal bestige i morgen.»
- «Hun var på topp både i studiene og idretten denne sesongen.»
Synonymer