Betydning
feig
Fra norrønt 'fegr', beslektet med 'fegi' som betyr død eller dødsriket
Ordet oppfattes som negativt og kan være sårende når det brukes om en person. Det inngår hovedsakelig i uformelt språk og unngås ofte i formelle eller høytidelige sammenhenger. Dialektvariasjoner er minimale, men tone og kontekst styrer hvor hardt ordet oppleves.
Betegner en person som viser mangel på mot eller motstandskraft i møte med fare, konfrontasjon eller utfordringer. Ordet brukes ofte om noen som unnviker risiko eller handler unnvikende på grunn av frykt. Det har en tydelig negativ konnotasjon og forbindes med svake eller usikre holdninger. Feig brukes primært i dagligtale og uformelle sammenhenger for å uttrykke kritikk eller nedsettende vurdering av andres innsats eller karakter.
- «Han ble kalt feig da han unnlot å forsvare sine meninger i diskusjonen.»