betydningNorsk ordbok
Tilbake

Betydning

disippel

SubstantivFormell
Etymologi

Fra gresk 'mathētḗs', som betyr 'elev' eller 'disippel'.

Bruksnoter

Ordet brukes gjerne i formelle og religiøse sammenhenger, spesielt i bibelsk og teologisk språk. I dagligtale kan det også brukes mer generelt om trofaste følgere eller studenter, men da ofte i en overført betydning.

En disippel er en person som følger og lærer direkte fra en lærer eller mester, ofte med fokus på å adoptere deres tanker og praksis. Begrepet brukes særlig i religiøse og filosofiske sammenhenger, der disiplene er bekjennere av en bestemt tro eller lære. I kristendommen refererer ordet spesifikt til de tolv nærmeste tilhengerne av Jesus Kristus, som spilte en viktig rolle i spredningen av hans budskap. Begrepet kan også benyttes mer generelt om elever eller tilhengere med et nært og lojalt forhold til en mentor eller autoritet.

  • «Johannes var en av Jesu disipler.»

Har du en annen definisjon?

Ord betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Legg til din.

Legg til definisjon