Betydning
elev
Fra norrønt 'elefi', avledet fra 'elefa' som betyr å øve, trene
Ordet brukes mest i formelle eller nøytrale sammenhenger og er vanlig i både muntlig og skriftlig norsk. Det skiller seg fra 'student', som oftest refererer til høyskole- eller universitetsnivå. 'Elev' kan også benyttes i ulike faglige eller praktiske opplæringssituasjoner utenfor tradisjonell skole.
En elev er en person som mottar undervisning, vanligvis i en skolekontekst. Begrepet brukes ofte om barn og ungdom som går på grunnskole eller videregående skole, men kan også anvendes mer generelt om personer som deltar i utdanning eller opplæring. Ordet bærer med seg en nøytral og formell tone og brukes hyppig i både skriftlig og muntlig språk. I tillegg til skole, kan 'elev' betegne noen som er under veiledning eller trening innenfor et spesifikt fag eller yrke, noe som gir begrepet en bredere anvendelse innen utdanning og opplæring.
- «Elevene deltok aktivt i gruppearbeidet gjennom hele skoledagen.»