Betydning
anfektelse
SubstantivFormell
Etymologi
Ordet 'anfektelse' har opphav i gammelnorsk 'anfektelsi', som igjen stammer fra det norrøne ordet 'anfeiktelsi', dannet av 'an-' (mot) og 'feikja' (å forvirre).
Bruksnoter
Ordet 'anfektelse' brukes vanligvis i formelle eller litterære sammenhenger, og kan virke noe gammeldags i dagligtale.
Anfektelse refererer til en tilstand av forvirring, tvil eller uro. Det kan også beskrive en følelse av bekymring eller ubehag, spesielt i en moralsk eller åndelig sammenheng.
- «Han kjente en dyp anfektelse da han innså konsekvensene av sine handlinger.»
- «Kvinnen opplevde en indre anfektelse over å ha løyet for vennene sine.»