Betydning
ørken
Substantiv📍 Brukes i hele Norge med liten dialektforskjell.
Etymologi
Ordet 'ørken' stammer fra det gammelsvenske 'örk', som betyr 'tørt sted'.
Bruksnoter
Ordet brukes ofte i geografiske og klimatiske sammenhenger, men kan også brukes metaforisk for å beskrive tomhet eller mangel på liv.
Et område som er preget av svært lite nedbør, og som ofte har sand, stein eller grus som dominanterende underlag. ørkener har vanligvis lite eller ingen vegetasjon.
- «Etter flere dager i ørkenen begynte vi å føle på tørsten.»
- «Ørkenen var både vakker og skremmende med sine enorme sanddyner.»
Synonymer