Betydning
ærlighet
SubstantivFormell
Etymologi
Fra norrønt 'ærleikr', dannet av 'ær' (ære) og 'leikr' (tilstand).
Bruksnoter
Ordet brukes vanligvis i formelle sammenhenger og i diskusjoner om moral og etikk. Det har en positiv konnotasjon og forbindes ofte med tillit og rettferdighet. Det finnes få dialektvarianter i bruken av begrepet ærlighet.
Ærlighet refererer til egenskapen å være sannferdig, pålitelig og oppriktig i både ord og handlinger. Det innebærer en konsekvent respekt for sannheten, uten bedrag eller falskhet. I mange sammenhenger anses ærlighet som en grunnleggende moralsk verdi og en ønsket karaktertrekk, særlig i personlige relasjoner, arbeidsliv og samfunnsliv. Begrepet brukes ofte formelt og betraktet som en dyd som legger grunnlaget for tillit og integritet.
- «Hun ble verdsatt for sin ærlighet og integritet.»