Betydning
vollgrav
SubstantivArkitektonisk
Etymologi
Fra norrønt 'völlr' (jordstykke) og 'grǫf' (grav)
Bruksnoter
Ordet brukes hovedsakelig i historiske og arkitektoniske sammenhenger, særlig knyttet til middelalderens befester. Det har et formelt preg og forekommer sjeldent i dagligtale utenfor faglige eller utdypende tekster.
En vollgrav er en dyp, ofte vannfylt grøft som omkranser en festning eller et befestet område for å hindre fiender i å nærme seg muren. Den fungerer som et fysisk hinder som kompliserer angrep og muliggjør bedre forsvar. Vollgraver ble særlig brukt i middelalderen i militær arkitektur for å styrke og beskytte festningsverk. I dag brukes begrepet ofte i historiske eller arkeologiske sammenhenger, men kan også forekomme i samtaler om gamle bygde- eller borgmiljøer.
- «Soldatene patruljerte langs vollgraven som omringet slottet for å sikre at ingen fiender klarte å krysse.»