Betydning
vitne
Fra norrønt 'vítni', avledet fra 'vita' (vite, informere).
Ordet brukes formelt i juridiske og offisielle sammenhenger, men også i mer uformelle situasjoner for å indikere at man har sett eller erfart noe. I muntlig norsk kan det også anvendes i overført betydning, som å være vitne til historiske eller viktige begivenheter.
En person som har observert eller erfart noe viktig i forbindelse med en hendelse, og som kan gi en troverdig beskrivelse av hva som skjedde. Ordet brukes ofte i juridiske sammenhenger, der vitner bidrar med informasjon som kan påvirke rettsprosessen. Det kan også benyttes i dagligtale for å beskrive noen som har opplevd eller sett en merkbar hendelse, både bokstavelig og overført. Betydningen dekker dermed både formell bruk i rettssal og mer uformelle situasjoner hvor man er til stede ved en begivenhet.
- «Jeg var vitne til hendelsen og kan forklare nøyaktig hva som skjedde.»