Betydning
virkelighet
Substantiv
Dialekt
Brukes i de fleste norske dialekter med liknende betydning.
Etymologi
Ordet 'virkelighet' stammer fra det norske ordet 'virkelig', som igjen kommer fra det gammelsvenske ordet 'verklig', som betyr 'ekte' eller 'sann'.
Bruksnoter
Ordet brukes ofte i sammenhenger som involverer diskusjoner om hva som er sant eller reelt, og kan også brukes i filosofiske eller psykologiske kontekster.
Virkelighet refererer til tilstanden av det som eksisterer, det som er sant eller reelt, i motsetning til det som er fiktivt eller innbilt.
- «Det er viktig å skille mellom virkelighet og fantasi i litteraturen.»
- «Han hadde en vanskelig tid med å akseptere virkeligheten etter tapet av sin kjære.»