Betydning
villgran
Ingen kjente dialektformer, men ordet brukes mest i urbane områder i Norge.
Ordet er mest brukt i urbane områder og i uformelle registre. Det kan oppfattes som noe nedsettende, da det indikerer at granen regnes som uønsket eller som ugress. Det finnes ingen kjente dialektformer.
Villgran er et uformelt norsk navn på grantrær som vokser vilt eller selvsådd, ofte i urbane eller forstyrrede områder hvor de regnes som uønskede. Begrepet brukes gjerne i grøntområder hvor slike grantrær oppfattes som ugress eller uønsket vegetasjon. Villgran kan derfor ha en negativ konnotasjon, og brukes som en beskrivelse av trær som ikke er plantet eller forvaltet aktivt. Ordet anvendes primært i uformelle sammenhenger, særlig i bymiljøer hvor naturinngrepet fører til at slike små grantrær springer opp av seg selv. Det skiller seg fra vanlige navneformer på gran ved å fremheve at treet vokser spontant og gjerne der det ikke er ønsket. I dagligtale brukes villgran ofte i sammenheng med grøntanlegg, skogforvaltning og hagebruk som en betegnelse på uønsket selvsådd gran.
- «I parken må vi fjerne villgran som har kommet opp mellom buskene, siden de kan fortrenge de mer attraktive plantene.»