Betydning
veg
Fra norrønt 'vegr', beslektet med tysk 'Weg'.
‘Veg’ brukes hovedsakelig i visse norske dialekter, særlig i Midt-Norge og deler av Vestlandet, og oppfattes som noe mer uformelt eller dialektalt enn ‘vei’. I standard norsk, særlig i Oslo-området, er ‘vei’ mer vanlig. I Danmark og på Island brukes ‘vei’ i større grad enn ‘veg’.
Ordet beskriver en vei eller gate som brukes til transport, vanligvis for kjøretøy, og som ofte er asfaltert eller belagt med annet underlag. Det benyttes ofte om mindre eller smalere veier, særlig i visse norske dialekter. Betegnelsen dekker ulike typer transportveier, fra bygdeveier til bygatenett, og markerer en fysisk trasé for ferdsel. Ordet kan også inngå i sammensetninger for å spesifisere veiens type eller funksjon.
- «Vi kjørte langs den smale vegen opp til fjellet.»