Betydning
vanære
Fra norrønt 'vanæra', som betyr bortfall eller tap av ære.
Ordet benyttes hovedsakelig i formelle og høytidelige sammenhenger når man omtaler alvorlige etiske eller sosiale brudd. Det er ikke vanlig i dagligtale, men finnes ofte i juridiske, historiske eller litterære tekster.
Begrepet viser til skam eller moralsk fordømmelse som oppstår etter handlinger ansett som umoralske, uverdige eller æreløse. Det innebærer et tap av ære og respekt, både på personlig og sosialt nivå. Vanære er ofte knyttet til brudd på samfunnets normer og verdier, og kan ha alvorlige konsekvenser for hvordan individer eller familier oppfattes. Ordet brukes primært i formelle kontekster, som beskriver dype sosiale og etiske implikasjoner knyttet til oppførsel eller hendelser.
- «Han brakte skam over familien sin og førte vanære over sitt eget navn.»