Betydning
vanlig
Fra norrønt 'vánligr', sammensatt av 'ván' (forventning) og '-ligr' (suffix som betyr 'som kan bli')
Ordet brukes primært i uformelle og nøytrale sammenhenger for å uttrykke det som er normalt eller forventet. Betydningen kan variere litt etter kontekst, men det er sjeldent knyttet til fagspesifikke termer. Det forekommer i både dagligtale og skrift uten dialektspesifikke variasjoner.
Ordet beskriver noe som forekommer ofte eller er normen i en gitt sammenheng. Det brukes om fenomener, handlinger eller situasjoner som er forventede, hyppige eller utbredte i dagligtale eller i samfunnets praksis. Betegnelsen favner bredt og kan anvendes både i muntlig og skriftlig norsk, ofte i uformelle eller nøytrale sammenhenger. Det kan også indikere at noe er standard eller ikke unormalt, uten å nødvendigvis antyde kvalitet eller verdi.
- «Det er vanlig å spise frokost om morgenen.»