Betydning
vagabond
Ordet 'vagabond' kommer opprinnelig fra latin 'vagabundus', som betyr vandrende eller streifende.
Ordet brukes hovedsakelig i uformelt språk og kan ha en noe nedsettende klang. Det skiller seg fra tilsvarende ord som 'vandrer' ved at det ofte innebærer en mer permanent eller ekstern livsstil uten tilknytning til samfunnets faste strukturer. Det brukes mest i bokmål og har ikke spesifikke dialektvarianter.
Vagabond refererer til en person som lever et omflakkende liv uten fast bopel, ofte preget av reising uten klart mål eller varig arbeid. Begrepet har en noe negativ klang og kan assosieres med fattigdom eller sosial marginalisering. I uformelle sammenhenger brukes 'vagabond' ofte om personer som velger en friere livsstil, uten fast ansettelse eller bolig. Ordet kan også indikere en rastløs eller eventyrlysten holdning til livet.
- «Han har levd som en vagabond i flere år, reist fra by til by uten noen fast plan.»