Betydning
uvanlig
AdjektivUformell
Etymologi
Fra gammelnorsk 'óvanligr', sammensatt av 'ó-' (ikke) og 'vanlig' (vanlig).
Bruksnoter
Begrepet benyttes oftest i uformelle sammenhenger, men kan også forekomme i mer formelle tekster når noe sjeldent omtales. Ordet har en relativt nøytral tone og brukes bredt uten spesifikk dialektal variasjon.
Ordet beskriver noe som forekommer sjelden eller avviker fra det normale og forventede. Det kan brukes om fenomener, hendelser eller egenskaper som ikke er vanlig eller ofte forekommende i en gitt kontekst. Betydningen favner både det som er uventet og spesielt, uten nødvendigvis å ha en negativ eller positiv konnotasjon. I dagligtale refererer det gjerne til noe som vekker oppmerksomhet fordi det skiller seg ut fra det vanlige.
- «Det er uvanlig å se snø om sommeren i denne delen av landet.»