Betydning
utvirke
Fra gammelnorsk 'útvirka', sammensatt av 'út' (ut) og 'virka' (virke)
Verbbruket er vanlig i formelle eller halvformelle kontekster, spesielt i skriftlig norsk innen administrasjon, juss eller avtaleinngåelser. Ordet brukes sjeldnere i dagligtale og kan oppleves som nokså formelt eller gammeldags.
Verb som beskriver handlingen av å få til, skape eller frembringe noe, ofte gjennom innsats eller påvirkning. Begrepet innebærer gjerne at resultatet oppnås som følge av handlinger som har en viss formell eller administrativ karakter. Utvikling av avtaler, beslutninger eller konkrete resultater kan derfor beskrives ved bruk av dette ordet. Det benyttes særlig i situasjoner hvor innsatsen resulterer i noe ønsket eller planlagt, og fremhever gjerne prosessen med å bringe noe til uttrykk eller til virkelighet.
- «Hun klarte å utvirke en avtale med leverandøren.»