Betydning
utilbørlig
Fra norrønt 'útilbœrligr', sammensatt av 'ú-' (ikke) og 'tilbœrligr' (passende)
Ordet brukes oftest i formelle sammenhenger, som i lovtekster, retningslinjer eller akademisk språk. Det er mindre vanlig i dagligtale og kan oppfattes som noe høytidelig eller juridisk. Bruken understreker at en handling ikke bare er uønsket, men også bryter med et normsystem.
Ordet beskriver noe som er uhøvelig, upassende eller uakseptabelt i en gitt kontekst, særlig når det gjelder oppførsel eller handlinger. Det brukes ofte når en handling bryter med normer for høflighet, respekt eller lovlighet, og kan ha en negativ verdi som understreker at noe ikke bør forekomme. Utilbørlig finner man gjerne i formelle eller juridiske sammenhenger, der det betegner overtredelser av regler eller etiske normer. Det kan inkludere handlinger som anses som upassende på grunn av situasjonen, tidspunktet eller forholdets art.
- «Det var utilbørlig av ham å kommentere på den måten under møtet.»