Betydning
ustødig
Adjektiv📍 Brukt i hele Norge, men kan ha variasjoner i bruk og betydning i ulike dialekter.
Etymologi
Ordet 'ustødig' er sammensatt av prefikset 'u-' som indikerer negasjon, og 'stødig', som stammer fra det gammelsvenske 'stödig', som betyr stabil eller fast.
Bruksnoter
Ordet brukes ofte i sammenhenger der det er snakk om fysisk balanse, men kan også brukes metaforisk for å beskrive usikkerhet i meninger eller beslutninger.
Ustødig refererer til noe som er usikkert, ustabilt eller mangler fasthet. Det kan brukes om både fysiske tilstander, som å stå eller gå uten å ha god balanse, og om mer overførte betydninger, som usikkerhet i meninger eller holdninger.
- «Hun gikk ustødig på den glatte isen og måtte holde seg fast i rekkverket.»
- «Hans ustødighet i argumentasjonen gjorde det vanskelig å følge hans resonnement.»