Betydning
ustø
AdjektivUformell📍 Bruken og formen av ordet kan variere noe mellom ulike norske dialekter, men det er ikke kjent for å ha sterke regionale variasjoner.
Bruksnoter
Ordet brukes hovedsakelig i uformell tale og skriftspråk, og forekommer i de fleste norske dialekter uten store regionale variasjoner. Det forbindes ofte med fysisk eller overført ustabilitet.
Ustø beskriver noe som er usikkert, vaklende eller mangler fasthet. Det brukes ofte om fysisk balanse, for eksempel når en person eller en gjenstand er i fare for å falle. Ordet kan også overføres til overført betydning, som i ustø økonomi eller ustø kunnskap, der det betyr at noe er svakt fundert eller ikke helt pålitelig. Begrepet brukes helst i uformelle sammenhenger og er lett gjenkjennelig i dagligtale. Det bærer med seg en nyanse av midlertidighet og svakhet som kan sammenlignes med usikkerhet eller klossethet.
- «Hun var ustø på beina etter den lange fjellturen.»