Betydning
uskyldig
Ordet brukes i hele det norske språkområdet uten spesifikke dialektvarianter.
Ordet 'uskyldig' kommer fra det gammelsvenske 'uskuldig', som betyr 'uten skyld'. Det er sammensatt av prefikset 'u-' som betyr 'ikke' og 'skyld', som refererer til ansvar for en handling.
Bruken av 'uskyldig' kan variere avhengig av konteksten, for eksempel kan det referere til en person som er uskyldig i en rettssak, eller det kan brukes i en mer generell forstand for å beskrive noe som er rent eller uten feil.
Ordet 'uskyldig' refererer til noe eller noen som ikke har gjort noe galt, som er fri for skyld eller ansvar for en negativ handling. Det kan også beskrive en tilstand av å være ren, uskyldig eller barnslig.
- «Hun ble ansett som uskyldig inntil det motsatte var bevist.»
- «Den lille katten så så uskyldig ut mens den lekte med tråden.»
Synonymer