Betydning
uhorvelig
Fra gammelnorsk 'úhærfvælligr', sammensatt av 'ú-' (ikke) + 'hærfvælligr' (håndterbar)
Ordet er typisk uformelt og brukes mye i muntlig språk for å forsterke beskrivelsen av noe stort eller imponerende. Det brukes ikke ofte i formelle eller faglige tekster. Dialektvarianter forekommer sjelden, og ordet er mest utbredt i østnorsk.
Ordet beskriver noe som er meget stort, ufattelig eller overveldende i størrelse, mengde eller intensitet. Det brukes ofte for å uttrykke en opplevelse eller noe som virker nesten utenfor menneskelig fatteevne. Ordet har et sterkt ladet kvalitativt innhold og fremhever at noe er ekstraordinært eller merkbart større enn vanlig. Det forekommer særlig i uformelle sammenhenger og hverdagslige samtaler der man ønsker å understreke noe imponerende eller svært omfattende.
- «Det var en uhorvelig vakker solnedgang som tok pusten fra oss alle.»