Betydning
uførhet
Substantiv📍 Standard østnorsk, men ordet brukes generelt i hele Norge.
Etymologi
Ordet 'uførhet' er sammensatt av 'ufør', som betyr 'som ikke kan utføre', og suffikset '-het', som angir en tilstand eller egenskap.
Bruksnoter
Begrepet brukes ofte i sammenheng med sosiale ytelser og rettigheter for personer som er uføre.
Uførhet refererer til en tilstand der en person har nedsatt evne til å utføre arbeid eller dagligdagse aktiviteter på grunn av fysiske eller psykiske helseproblemer.
- «Etter ulykken ble han rammet av uførhet og kunne ikke lenger jobbe som før.»
- «Uførhet kan være en utfordring for mange, og det er viktig å ha gode støttetjenester tilgjengelig.»
Synonymer