Betydning
uforsonlig
Sammensatt av prefikset 'u-' som uttrykker negasjon, og 'forsonlig', som stammer fra 'forsoning', og betyr forsoning eller gjenopprettelse av vennskap etter konflikt.
Ordet anvendes hovedsakelig i formelt språk og i diskusjoner om konflikter, moral eller relasjoner som er preget av dyp uforenlighet. Det har en tydelig negativ konnotasjon og brukes sjelden i uformelle samtaler. Dialektmessig er ordet nøytralt og forstås bredt i norsk skriftspråk.
Begrepet beskriver en holdning eller tilstand preget av uvillighet eller manglende evne til å forsones etter en konflikt eller uenighet. Det innebærer ofte fasthet og en sterk motvilje mot å inngå kompromisser eller tilgi. Ordet brukes vanligvis i kontekster hvor forhold mellom mennesker eller grupper ikke kan repareres, noe som skaper en varig fiendtlighet eller avstand. I formell sammenheng kan det også beskrive en uforanderlig, absolutt motstand eller standpunkt innenfor ulike sosiale eller personlige situasjoner.
- «Hun var så uforsonlig at hun nektet å tilgi ham selv etter flere unnskyldninger.»