Betydning
uforskammet
Ordet brukes primært i uformelle sammenhenger og kan oppfattes som litt sterkt eller fordømmende. Det er vanlig i både muntlig og skriftlig norsk, men passer best i dagligtale eller mindre formelle tekster.
Ordet beskriver en holdning eller oppførsel som oppleves som frekk eller respektløs. Det brukes vanligvis for å omtale mennesker som opptrer uten hensyn til andres følelser eller sosiale normer. Betydningen ligger nær uformell tale og kan befinne seg innenfor både hverdagslige samtaler og mer uformelle situasjoner. Bruken av dette adjektivet innebærer ofte en negativ vurdering, der oppførselen oppfattes som krenkende eller uhøflig. Det dekker et spekter fra mild frekkhet til mer påtrengende uhøflighet, og kan derfor også indikere en viss grad av overraskelse eller sjokk over oppførselen. I dagligtale brukes også ordet for å uttrykke misnøye med en bestemt handling eller uttalelse som anses å være upassende eller grenseløs.
- «Han var uforskammet nok til å avbryte møtet uten å si unnskyld.»