Betydning
ubetrådt
Fra gammelnorsk 'ubetráðr', sammensatt av 'ú-' (ikke) og 'betráðr' (trådt).
Ordet brukes både i bokmål og nynorsk, hovedsakelig i formelle eller litterære sammenhenger. Det forekommer sjeldnere i dagligtale, og gir ofte en høyverdig eller poetisk klang til teksten.
Ordet beskriver noe som ikke er blitt trådt på, berørt eller påvirket av mennesker eller dyr. Det brukes gjerne om steder som skoger, stier eller naturområder som fremstår urørte og uberørte. Begrepet bærer med seg en konnotasjon av renhet og uforstyrret tilstand, og kan også anvendes i mer overførte betydninger, som uendret eller upåvirket av ytre faktorer. Ubetrådt har derfor et sterkt preg av noe naturlig og ubrukt, ofte brukt i litteratur og formelle tekster for å understreke noe uspolert og urørt.
- «Vi oppdaget en ubetrådt sti dyp inne i skogen hvor alt var stille og fredelig.»