Betydning
ubestridt
Ordet er sammensatt av prefikset 'u-' som betyr 'ikke' og 'bestridt', som kommer fra verbet 'bestride' som betyr 'å utfordre' eller 'å motsi'.
Begrepet er formelt og passer særlig godt i skriftlig språk og offisielle diskurser. Det signaliserer en høy grad av konsensus og brukes sjelden i dagligtale. Ingen spesifikke dialektale varianter er knyttet til ordet.
Ordet beskriver noe som ikke er omstridt eller tvilsomt, altså noe som er fullt ut akseptert eller godkjent av alle parter. Det brukes gjerne om fakta, resultater, eller posisjoner som har bred enighet og ikke vekker motstrid. I formelle sammenhenger understreker det at en sannhet eller autoritet ikke kan tilbakevises eller motsies. Bruken er vanlig innen akademia, juss, og offentlige debatter hvor man vil framheve klarhet og entydighet i en påstand eller posisjon.
- «Hun er ubestridt den beste i klassen.»