Betydning
tunge
Substantiv
Dialekt
Brukes i de fleste norske dialekter.
Etymologi
Ordets opprinnelse kan spores tilbake til det gammelsvenske 'tunga', som igjen stammer fra det proto-germanske *tungō, som også er relatert til ord i andre germanske språk.
Bruksnoter
Ordet kan brukes i både bokstavelig og overført betydning. Det er viktig å merke seg konteksten for å forstå hvilken betydning som er aktuell.
Ordet 'tunge' refererer til det muskuløse organet i munnen som brukes til å smake, svelge og artikulere lyder. I overført betydning kan det også referere til språket eller til en vanskelig situasjon.
- «Hun klarte ikke å snakke ordentlig etter at hun hadde bitt seg i tungen.»
- «Det var en tung beslutning å ta, men jeg visste at det var nødvendig.»