Betydning
troende
Kommer fra det norske verbet "tro" som betyr å ha tillit eller overbevisning, med suffikset "-ende" som markerer en person som utfører handlingen.
Ordet brukes vanligvis om religiøse personer, særlig innen kristendom, men kan også brukes i bredere betydning. Registeret er oftest uformelt, men kan tilpasses mer formelle sammenhenger innen religiøs diskusjon. Det kan være overlapper med ordet 'kristen', men 'troende' kan også omfatte andre religioner.
Ordet beskriver en person som har tro, ofte i en religiøs sammenheng. Det brukes vanligvis om mennesker som bekjenner seg til en bestemt tro eller religion, særlig kristendom. Begrepet kan også brukes i bredere forstand om noen som har en fast overbevisning om noe som ikke nødvendigvis er knyttet til religion. Bruken av ordet er mest vanlig i uformelle og religiøse sammenhenger, og det bærer ofte en positiv konnotasjon knyttet til hengivenhet og overbevisning.
- «Hun er en troende som regelmessig går i kirken på søndager.»