Betydning
toppunkt
Substantiv
Dialekt
Standard østnorsk, men brukes generelt i hele landet.
Etymologi
Sammensatt av 'topp' som refererer til noe som er høyt eller øverst, og 'punkt' som refererer til en spesifikk plassering eller posisjon.
Bruksnoter
Ordet brukes ofte i sammenhenger knyttet til utvikling, prestasjoner eller hendelser hvor noe når sitt høyeste nivå.
Det høyeste punktet i en kurve, prosess eller utvikling; et klimaks.
- «Toppunktet for festivalen var da bandet spilte den mest kjente sangen.»
- «Vi nådde toppunktet i diskusjonen da vi begynte å enes om de viktigste punktene.»
Synonymer