betydningNorsk ordbok
Tilbake

Betydning

tilværelse

SubstantivFormell📍 Ingen spesielle dialektformer
Etymologi

Ordet 'tilværelse' er dannet av sammensetningen 'til' og 'værelse', der 'værelse' i denne sammenhengen refererer til eksistens eller tilstand. Ordet har røtter tilbake til norrønt 'værelsi', som betyr 'tilstand, eksistens'.

Bruksnoter

Ordet brukes i formelle og filosofiske sammenhenger, sjelden i dagligtale. Det har en viss ladning av dybde og refleksjon, ofte knyttet til eksistensielle spørsmål. Dialektvarianter forekommer ikke mye, og ordet har en tydelig bokmålsform.

Begrepet beskriver eksistensens eller livets tilstand, det vil si det å være til og leve. Det favner både fysiske, mentale, følelsesmessige og åndelige sider av livet, og kan referere til både individuelle og bredere livserfaringer. Ordet brukes ofte i filosofiske eller eksistensielle sammenhenger for å uttrykke refleksjon rundt meningen og kvaliteten på livet. Det kan også anvendes i mer formelle eller litterære tekster som utforsker menneskets plass i verden og eksistensens natur.

  • «Hun tenkte dypt over sin tilværelse mens hun satt ved fjorden.»

Har du en annen definisjon?

Ord betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Legg til din.

Legg til definisjon