Betydning
sur
I noen norske dialekter kan 'sur' også uttales og skrives som 'surp' eller 'sør'.
Ordet 'sur' stammer fra gammelnorsk 'súrr', og er beslektet med engelsk 'sour' og tysk 'sauer'. Disse ordene har sine røtter i det indoeuropeiske *sūro-, som også er opphavet til latin 'sūrus' (sur).
Ordet brukes bredt i både formelle og uformelle sammenhenger. I noen dialekter kan det forekomme varianter som 'surp' eller 'sør'. Det er vanlig i dagligtale å beskrive både smaker og personlighetstrekk med 'sur'.
Adjektivet 'sur' beskriver en smak som oppleves skarp, syrlig og ofte ubehagelig, typisk for matvarer som inneholder syre, som sitrusfrukter eller eddik. Utover det sensoriske brukes 'sur' også i overført betydning for å karakterisere en humørtilstand eller væremåte som irritabel, gretten eller misfornøyd. Ordet benyttes både i dagligtale og i mer formelle sammenhenger, og dekker dermed både konkrete og abstrakte bruksområder. Det kan uttrykke både fysisk smak og følelsesmessige tilstander, noe som gjør det til et allsidig adjektiv i norsk språk.
- «Han var sur hele dagen etter at han fikk den dårlige nyheten.»