Betydning
støkke
Ordet 'støkke' er mest brukt i enkelte dialekter, spesielt i Trøndelag og deler av Nord-Norge.
Ordet 'støkke' har opprinnelse i det gammelnorske ordet 'støkka', som også betydde å skremme eller forstyrre. Det har blitt bevart i enkelte dialekter i Norge.
Ordet er mest vanlig i muntlige, uformelle sammenhenger, og brukes spesielt i dialekter fra Trøndelag og Nord-Norge. Det er mindre vanlig i skriftlig standardnorsk, men forstås bredt i Norge.
Ordet 'støkke' er et verb som beskriver handlingen å skremme eller forstyrre noen plutselig, ofte slik at personen reagerer med overraskelse eller forskrekkelse. Det brukes gjerne i situasjoner hvor noe uventet skjer og skaper en kortvarig uro eller frykt. 'Støkke' har en uformell tone og forekommer vanligvis i muntlig språk, spesielt i visse dialekter i Norge. Bruken av ordet viser en nyanse av brå og uventet påvirkning, ofte med en lett panikk eller sjenanse som følge.
- «Han ble støkka da hunden plutselig hoppet opp bak ham.»